tirsdag 30. oktober 2007

Underveis

Det e blitt mørkt, gatelyktene e tent og eg e på vei te bystasjonen med ein kaffi i håndå og Bjørn Eidsvåg i øyrene. Eg fekk nemlig et innfall når eg lagde middag i dag, koffer ikkje ta seg ein tur him?! Og mindre enn to timar seinare va eg på vei te bussen.

Eg har påstått at eg ikkje lengta him. Men mens eg gjekk kjente eg bare at eg va så utruligt gla! Veret e deiligt, kaldt og klart. Kaffien e god og akkurat passe varm. Her i Bergen har eg det så bra. Det e så mange bra folk her, eg begynne virkelig å slå rot i denna herlige byen. Livet smile, og eg har bare ein skikkelig god følelse i magen, eg må bare smila der eg går. Eg ska him, og eg kjenne at eg glede meg!

Å ta buss eller kjøra bil når det e mørkt e deiligt! Det e dempa belysning i bussen, utenfor vinduet mitt e det ein fantastisk nydelige måne, og gutten foran med lukte sykt godt. Eg har musikk i øyrene og sitte bare og smile bredt for meg sjøl. Eg så trudde turen sko bli kjedelig, eg ende med å sitta og bare nyta stemningen.

Og ka e vel bedre enn trådløst nettverk på ferjå? Her sitte eg og ler høgt av msn-samtalen med Karoline og prøve å formidla følelsen av kossen det e å bare vær tilfreds, og den deilge følelsen det e å kjøra buss om kvelden her i bloggen min. Eg trur 'kje eg klarte det heilt, men har du tatt bussen om kvelden vett du ka eg snakke om.
Går det an å sprekka av lykke? Lykke for slett ingen ting, bare livet, sånn generelt?! Eg bare lure...

2 kommentarer:

Anonym sa...

Hmmm..jasså...så du driver å lukter på dine intetanende medpassasjerer?! ;-) Din lille snusmumrik! Hihi!

fru Jørgensen sa...

Altså - det lukta heilt bak te meg sånn at eg ikkje kunne la vær å kjenna luktå! Men uansett, eg klagde 'kje akkurat eg nei:D