Om å drømma seg vekk...

Eg har oppdaga nåke i det sista, gleden ved å dagdrømma! Eg drømme alltid møkje sært (og ikkje minst, eg gjere sære ting i søvne!), men det e fysst nå i det sista eg har oppdagt kor digg det faktisk e å dagdrømma!

Det e mandag, det regne ute, eg e trøtte, og forlesningen oppleves ikkje bare som kjedelig, men og totalt meiningslaus... Og så begynne Ingebjørg å le av meg fordi eg sitte og smile, eller Gaute klype meg i nasen fordi eg sitte med auene lukka . Eg e nemlig laaangt inne i drømmeland, og eg kan drømma om akkurat det e vil. Digg!

Ein aen fordel med dagdrøming e jo då at du kan slutta når du vil. Eg sko på KRIK i dag. Eg sko lesa i dag. Og eg sko bare ta meg ein liten powernap fordi eg va så trøtte... Lillian vekkte meg med latteren sin når hu kom him i 9 tiå, då hadde eg sove i nesten 4 timar eg! Argh! E det mulig? Eg bare spør! Så eg gjekk glipp av trim av både hjerne og legeme. Surt!

I tillegg te at eg aldri komme te å få sova i natt fordi eg har sove så masse i kveld, e jo heile Bergen gått bananas i nå kveld fordi Viking vant 2-1 øve Stabæk og gullet e sikra. (Altså - for møkje bråk te at det e mulig å sova!) Så for deg så ikkje befinne deg i Bergen i kveld; du går glipp av masse tuting, fulle og glade bergenserar så synge i gatene, fyrverkeri og ei Lillian så ergre seg øve at det ikkje går an å konsentrera seg med så møkje bråk.