Barnemenneske, barnemenneske
Hele verdens lille bortskjemte bror
Barnemenneske, barnemenneske
Å… så redd for å bli stor
for å gå fra jeg til vi
for å være hel og fri
for å høste det du sår
for å gå fra min til vår
Barnemenneske, så redd for å bli stor

Du lærte tidlig at det du ville ha
kunne du kjøpe eller aller helst ta
Du stjal deg rikdom, land og drev misjon
i tråd med gammel herskertradisjon
Du byttet ut den gode del
Du lot grådigheten ta din sjel
Du er ei kjempe på føtter av leire
En dag vil du tape, dine ofre seire
Barnemenneske, vi deler en jord
Barnemenneske...

Perspektivene blir så møkje større her, inntrykkå så møkje sterkare. Fatigdom og nød treffe sterkare når ein møte enkeltskjebner. Det e lett å komma med fine ord om solidaritet og et ønske om å hjelpa - som bleikne når ein komme him te ein kvardag der dei største bekymringane e ei kvisa midt i pannen eller at eksamen nærme seg fortare enn ein like.
Ein smule selvinnsikt kan vær ubehagelig av og til.

Dei morløse barna på Haydom

Her på sjukehuset har dei et rom med morløse barn. Siden mor døde under fødselen e ungane ureine, og må venta ett år før familien komme og hente dei. I mens blir dei tatt vare på her på sjukehuset.

Det har vore 9 babyar her, men denna vekå kom et nytt tvillingpar, så nå e dei 11 ungar inne på et lite rom. Heldigvis får dei et eget hus som skal stå klart i løpet av denna vekå, veldig kjekt med meir plass! Nå kan ingen av dei krabba f eks, så det ska bli godt for dei å få større rom å utfolda seg på! Som fysioterapisudent e eg såklart oppatt av motorisk utvikling;)

Ungane e nydelige, og smile som bare det når me komme og vil kosa med dei, og hyle og skrike når dei blir lagt ned igjen. Det e ikkje fritt for at dei kvinnelige studentane blir aldri så lite verpesjuke når dei e innom dei små hjerteknuserane! Og kjærlighet og omsorg mangle dei ikkje, alle som stikke nasen inn te dei blir sjarmert i senk, og komme lett tilbake og kose og leke litt!

Bilde1: Bryson e 8 mnd gammel og sjarmere alle i seng sammen med tvillingbrore sin Brighton!

Bilde2: Lars, fotograf fra TV3, og Joseph e lika fascinerte begge to!

Bilde3: Serge, medisinstudent fra Nederland, og Josephina:)

Bilde4: Halfida, medisinstudent fra Nederland og Bryson:)

Bilde1: Ein del av ungane e ute og lufte seg i hagen utenfor sykehuset sammen med frivillige som jobbe her.
Bilde2: Josephina prøve å få tak i brillene te Laura, medisinstudent fra Nederland (som dessverre nettopp har reist)
Bilde3&4: Bryson får masse kos i dag, men ser ut te å vær i litt trist.

Mamma du hadde rett!

Når du e liten får du alltid hørra at hvis du ser for masse på tv får du firkanta auer, og hvis du pelle deg i nasen får du store nesebor. Og det trur eg må stemma, for her pelle alle seg i nasen heila tiå, og alle har store nesebor…

Eg e fremdeles frisk i magen! Og siden eg e 1/3 ut i oppholdet nå satse eg på at eg komme te å holda meg friske resten og! Her i huset vårt e det konstant nåken som e dårlige i magen, og siden me har vindu ut mot bakgården, hørre med det godt når båken e ute og rope på elgen i løpet av nattå…

Me e mange studentar her på Haydom, men i løpet av den sista vekå har folk begynt å reisa fra oss. Kristin og Carina som studere medisin i Ungarn, og Vegard, Anja, Melanie og Kathrine som studere sykepleie, og Anne Floor som e medidinstudent frå Nederland drog denna vekå. Det begynne å bli tomt i studenthuset vårt! Om ei veka drar Annette, som studere medisin i Slovakia og, og då e det kun Ingrid og meg igjen! Men i nabohuset e det heldigvis fremdeles nåken nederlederar og ein amerikaner igjen, så det e bra!


Det e og mange andre folk som bur på gjestehuset, så rundt måltidene e det aldri stille! Ein av gamlekarane her, Magne frå Hardanger, minne meg veldig om farfar, både i sinn og skinn, så det e stas! Ein slags surrogatfarfar mens eg e her e godt å ha! Savne jo dokker som e der hima litt!


Verden e forresten ikkje så stor, onkel Odde, hvis du sko få snusen i denna bloggen, så ska eg hilsa masse frå Lars Stensland! Traff på han og Kjersti her denna vekå her på Haydom!


LIVET PÅ HAYDOM:På det første bildet ser du fruktmarked under ett tre, deilig mango te rundt ei krona e ikkje å forrakta! Mmmm!

Det går masse i ligretto og uno her om kveldane, nesten som ein blir lei av det te tider... men ka ellers kan ein gjera når ein e inne fordi ute luske slangane rundt i graste uten at me kan sjå dei?!
"Dei einaste som tar rastafletter e kristne jenter som reise te Afrika!" sitat Kristian. Kristian syns ikkje rastafletter e fint! Og eg som ikkje hadde tenkt å skaffa meg rastafletter begynte å tenka på om eg kanskje sko gjera det likavel, bare fordi... men det blei med tanken, forelobig i allefall!
Men på lordag va Laura, Ingrid og eg oppe på beautysalongen her i Haydom og fekk oss nåken små og uskyldige fletter som går ut ette et par dagar. Men bare for gøy måtte eg skriva sms te Kristian og opplysa om at eg hadde fått meg gletter, bare ikkje ka slags fletter. Så eg beklage Kristian, for at du har trudd at eg hadde rastafletter i to dagar nå! (poeng?)

Skreddarane her på Haydom e flttig besøkt! Alle dei norske og nederlandske jentene komme med stadig nye ting som ska sys! Her står Carina og kikke på stoff.
Det regne fremdeles på Haydom. Masse. Kjekt for bøndene, men ikkje så kjekt for oss kvitingane som prøve å blir litt mindre kvite!
Doen vår ute i bakgården (me tak altså!)! Me e heldige som har sittedo! (og dele den heldigvis ikkje med nåken innfødte som til tider har problemer med å forstå at ein faktisk ska sitta på doen!)
BAKGÅRDEN VÅR:

Her vaske me klær og sole oss! Klesvasken e det så som så med da... Her ser du resultatet te Ingrid! Kvite klær e ikkje kvite ette dei har vore på Haydom! Her blir alt rødt... Rart med det forresten, kvar gong eg har hengt opp ein klesvask komme det som regel tidenes regnskur som får sprer alle klernå mine rundt i heile bakgården slik at dei må vaskast på nytt!

Men å sola seg der e fint! Her e det ingen som ser oss usømmelige studentane som vise både skuldre og knær der me ligge i bikiniane våre! Og i går blei eg til og med litt solbrent! Så nå, ette ein mnd i Afrika, ser du faktisk litt antydning te farge, endelig!

I bakgården vår har me skorpionar, larvar, duer, maur og fluer. Dei fira første går greit. Men fluene e det IKKJE! Dei e plagsomme! I går endte det med at eg låg ute i bakgården og leste inni et myggnett, då fekk fluene ikkje tak i meg. Men når solå kom måtte eg utav. Og det resulterte i den tidligare nevnte solbrentheten!

KIRKEBESØK OG SKILPADDER:

Alle nye blir presentert i kjerkå, og me slapp heller ikkje unna! Gudstjenesten varte i to timar og va kun på swahili, så reint åndelig får eg meir ut av bønnemøtene hos Krogedal om torsdagane hehe!

Eg va så heldige å sitta på sia av Anna (i rød kjole) i kjerkå. Og hu måtte ta på dei rare kvite leggene mine, håret mitt, neglene mine - mzungoar e jammen merkelige! Og det va stas å få ta tak i håndå mi når me sko ut på kjerkebakken for auksjon. Dei som ikkje kan gi kollekt i penger gir nemlig litt grønnsaker, melk eller ei høna! Og detta blir auksjonert vekk på kjerkebakken ette gudstjenesten!

Når me va ferdige på jobb ein dag va det ei store skilpadda ute og gjekk nede ved bandaen ("lysthus" med stråtak). Den nåtte jo såklart undersøkas nærmare og tas bilder av! Så store skilpadder (eller skilpadder i det heila tatt egentlig!) e ikkje kvardagskost for oss! Den freste på meg, men fekk hverken bete eller klort. Men eg fekk fine bilder! Og skilpadder e utruligt tøffe dyr! Eg e heilt fascinert!

Massoser og nakne pasientar...

Ove alt kor me gaar paa avdelingen vaar kalle folk oss for massoser. Masoesi, masoesi! Rope dei te oss. WHAT! Eg e kje massose, fysioterapi dreie seg jo om mokje meir enn massasje!

Men naa har me funne ut av det... mazoezi e et swahiliord for ovelser eller trening, og det e jo det me drive med paa den ortopediske avdelingen, trene pasientane!

Me laere oss stadig naaken nye ord, som e nyttige naar me ska kommunisera med pasientane, men eg maa gjenta sifahamo, som betyr eg forstaar ikkje, ganske mange ganger i lopet av ein dag! Men det e ein sikker icebreaker aa kunna naaken ord! I dag fekk eg skryt for swahilien min av ein sykepleiarstudent, men eg vett ikkje om det va fordi han ville gifta seg med ei kvite jenta eller om han meinte det... Men eg begynne aa faa kontroll paa kroppsdeler, tall, boy, strekk, ovelser og i morgen... fraser som komme godt med for ein fysioterapistudent! Og naar eg i tillegg huske paa mavnet te folk og hilse paa dei i gangane, daa slaar dei seg paa laaret og ler og snakke om mzungoen, kvitingen, som prove aa snakka swahili!

Eg satse paa at dei ler med meg og ikkje av meg...

Utfordringane e som tidligare skrevet litt annerledes enn dei e hima i Norge. Halvparten av gongene eg ska ha ein pasient ut av sengaa for aa trena begynne okten med aa jakta paa ein sjukepleiarstudent som kan finna ein pyjamas te pasienten. Dei har nemlig ein tendens te aa ligga nakne! Sykepleierstudentane pleie og aa bli offer naar eg trenge naaken som kan oversetta for meg! Men eg tenke at det e swahiliovelse for meg og engelskovelse for dei, og har ikkje saa daarlig samvittighet!

Veiledaren her e te tider ei hard nott, ikkje alltid lika lett aa samarbeida med. Men eg og Ingrid e gode kompisar med alle doktorane her, saa dei komme gjerna rett te oss med pasientane! Og det e jo litt kjekt! Men som regel e me kompis med fysioterapeuten og, saa naa sitte eg paa kontoret hans midt i arbeidtidaa og blogge! Lite pasientar denna ettermiddagen, her har du nemlig ingen time hos fysioterapeuten, du bare mote opp naar det passe deg! Saa daa e det ein smule uforutsigbart!

Barneavdelingen her, Lena Ward, e oppkalt ette Lena Slogedal som blei drept i Baneheia. Spesielt aa treffa paa den saken her, midt i bushen i Tanzania! Denna vekaa har me vore der, saa eg har fatt meg mange nye smaa venner! Bare du e kvit i huden, og har lommane fulle av ballongar og pennar blir du lett helten! I dag lurte den eine pasienten min, Osama, paa kossen eg hadde fatt haaret mitt saann. Brunt og uten afrokrus... han ville ikkje heilt godta at det va saant mzungohaar va!

Maten me faar her e veldig god, men til tider litt snodig. Paa onsdag fekk me kjottboller, og paa torsdag fekk me fiskeboller som saag noyaktig like ut som kjottbollene... men dei smakte fisk! 3. gongen eg ete fisk paa ein mnd, saa eg har sikkert struma naar eg komme him!