Underveis

Det e blitt mørkt, gatelyktene e tent og eg e på vei te bystasjonen med ein kaffi i håndå og Bjørn Eidsvåg i øyrene. Eg fekk nemlig et innfall når eg lagde middag i dag, koffer ikkje ta seg ein tur him?! Og mindre enn to timar seinare va eg på vei te bussen.

Eg har påstått at eg ikkje lengta him. Men mens eg gjekk kjente eg bare at eg va så utruligt gla! Veret e deiligt, kaldt og klart. Kaffien e god og akkurat passe varm. Her i Bergen har eg det så bra. Det e så mange bra folk her, eg begynne virkelig å slå rot i denna herlige byen. Livet smile, og eg har bare ein skikkelig god følelse i magen, eg må bare smila der eg går. Eg ska him, og eg kjenne at eg glede meg!

Å ta buss eller kjøra bil når det e mørkt e deiligt! Det e dempa belysning i bussen, utenfor vinduet mitt e det ein fantastisk nydelige måne, og gutten foran med lukte sykt godt. Eg har musikk i øyrene og sitte bare og smile bredt for meg sjøl. Eg så trudde turen sko bli kjedelig, eg ende med å sitta og bare nyta stemningen.

Og ka e vel bedre enn trådløst nettverk på ferjå? Her sitte eg og ler høgt av msn-samtalen med Karoline og prøve å formidla følelsen av kossen det e å bare vær tilfreds, og den deilge følelsen det e å kjøra buss om kvelden her i bloggen min. Eg trur 'kje eg klarte det heilt, men har du tatt bussen om kvelden vett du ka eg snakke om.
Går det an å sprekka av lykke? Lykke for slett ingen ting, bare livet, sånn generelt?! Eg bare lure...

Spaghetti og lyspærer...

Nå e det bekrefta. Spaghettien henge faktisk fast i taket når an e ferdig kokt! (og i håret te Victoria...)

Victoria: An henge aldri!
Irene: Joda! (pelle ein spaghetti ut av grytå) hahahaha
Victoria: An komme te å henga hvis du hive an i håret mitt eller nåke sånt, men ikkje i taket!
Irene: Bare sjå! (og slenge først ein spaghetti oppå skapet før hu treffe taket - og den henge som bare det!) Hah! An henge, an e ferdige!
Irene: (finne seg nok ein spaghetti og ser på Victoria...)
Victoria: Du hive og du!
Irene: jepp! Hahahaha (slenge spaghetti i håret te Victoria) hahahahahahha
Victoria: Eg har saus, det e eklare å få i håret!
Irene: Ja bare hiv du! hahahahahaa (Victoria hive såklart ikkje for hu e ikkje lika beinharde som Irene)

Å laga middag trenge slettes ikkje vær kjedeligt det! Resten av måltidet gjekk ganske fredelig for seg, det e viktig med litt mat-ro!

I nesten to veker har det vore bekmørkt i gangen vår fordi me ikkje har klart å meka oss te å skifta lyspera. For det va det eg trudde me måtte skifta. Men neida! Det viste seg å vær et lite lysrøyr så kosta 180 kr. Hundreogåtti kroner. Det e masse penger for et skarve lite lysrøyr! Fytti katta!

Kvelds hos Christine

Et heilt år har me vore frå kvarandre. Nå har me budd i same byen i øve 2 mnd, men alikavel har eg ikkje vore og besøkt Christine. Det e faktisk for gale! Så når invitasjonen omsider (itte møkje prat) kom te kveldsmat va ikkje eg og Victoria vanskelige å be!

Kvelden blei ein suskess med varme rundstykker, kaffi, cookies (mmmm!) masse prat og latter! Nesten heile jentebanden fra F-klassen va samla igjen, me mangla bare Anita nå! Og Maria Kristine - eg vett du lese detta: ME SAVNE DEG!

Og heldige meg som va så kosesjuke i kveld... eg fekk lov te å massera Christine i nesten ein heile time:D (...eventuelt heldige Christine?)

Anbefale ein tur innom bloggen te Christine for å få med et par fantastiske blinkskudd frå kvelden! (og guttar - legg spesielt merke te kommentaren te Victoria der...)

Å kor godt det e å ha dokke jenter! Ein problemfri kveld der ein kan prata om alt, le seg halvt i hjel, breia seg øve heile sofaen, kneka litt, kosa masse, bare vær seg sjøl og slappa heilt av mens ein kose seg verre!

"En venn er en som vet alt om deg, og likevel liker deg."
(og godt e nå det haha!)

Snoozing

Å sovne når ein helst ikkje bør, for meg er dette eit særskilt problem om morgenen og på lesesalen!

Denne åtvaringa tek føre seg enkelte andre situasjonar med snoozing, men eg finn likevel denne nyttig. Og siden eg bryr meg om dykk, mine kjære leserar, tenkte eg at dette var noko de og kunne ha nytte av. (Trykk gjerne på biletet for å lese teksten!)

Etterlysning!

Me her i Sydneskleiven har ein etterlysning å komma med! Bossdunken vår e nemlig bortevekk! Sporlaust forsvunne rett og slett.

Kor an kan ha tatt veien ane me jo då ikkje, men det e et par teoriar ute og går. Den første e at det e brannsuporterar (eventuelt andre galne/fulle bergensenar) så har "lånt" an og lekt litt med an, og ikkje satt an tebake igjen. Ein litt mær spenstig teori (som vel og merka komme utenfra) e at det e paparazziar så har knabba den for å sjå ka slags bås me har...

Bossdunk, sist observert forrige torsdag

Neida, det e ikkje sykkelen min så e stjålen, men bossdunken har likavel ein ganske viktig funksjon. Du vett kje ka du har før du miste det...

Har DU sett an? Eller sitte du med litt dårlige samvittighet nå? Tips mottas med takk.

Om å drømma seg vekk...

Eg har oppdaga nåke i det sista, gleden ved å dagdrømma! Eg drømme alltid møkje sært (og ikkje minst, eg gjere sære ting i søvne!), men det e fysst nå i det sista eg har oppdagt kor digg det faktisk e å dagdrømma!

Det e mandag, det regne ute, eg e trøtte, og forlesningen oppleves ikkje bare som kjedelig, men og totalt meiningslaus... Og så begynne Ingebjørg å le av meg fordi eg sitte og smile, eller Gaute klype meg i nasen fordi eg sitte med auene lukka . Eg e nemlig laaangt inne i drømmeland, og eg kan drømma om akkurat det e vil. Digg!

Ein aen fordel med dagdrøming e jo då at du kan slutta når du vil. Eg sko på KRIK i dag. Eg sko lesa i dag. Og eg sko bare ta meg ein liten powernap fordi eg va så trøtte... Lillian vekkte meg med latteren sin når hu kom him i 9 tiå, då hadde eg sove i nesten 4 timar eg! Argh! E det mulig? Eg bare spør! Så eg gjekk glipp av trim av både hjerne og legeme. Surt!

I tillegg te at eg aldri komme te å få sova i natt fordi eg har sove så masse i kveld, e jo heile Bergen gått bananas i nå kveld fordi Viking vant 2-1 øve Stabæk og gullet e sikra. (Altså - for møkje bråk te at det e mulig å sova!) Så for deg så ikkje befinne deg i Bergen i kveld; du går glipp av masse tuting, fulle og glade bergenserar så synge i gatene, fyrverkeri og ei Lillian så ergre seg øve at det ikkje går an å konsentrera seg med så møkje bråk.

Tørt brød ---> prima kyllingmiddag!

Det e mandags morgen, Lillian har som vanlig god tid, mens eg stresse rundt med litt mindre god tid (som vanlig). Det lukte toast frå kjøkkenet og idet eg komme inn på kjøkkenet på jakt itte litt frokost oppdage eg at Lillian faktisk har spist opp det tørra brødet mitt! (Riktignok i den truå at det va hennas eget...) Oooops, då blir det dårligt med både frokost og nista i dag gitt! Men alt ordne seg jo, eg tok bare turen innom Rema.

MEN! Så komme årsaken te at eg meine at detta va verdt et blogginnlegg... For når eg kom him lukta det nemlig GODT i leiligheten. Lillian hadde lagt middag te oss, og på menyen sto det kyllingfilet med stekte båtpoteter m/ost, bernaisesaus og ananas... Altså, eg bytta et halvt tørt brød med knallgod middag, mmmmm! Slå den du!

Mamsen på besøk:)

"Komme du kje snart him?", "Ka ti komme du him og besøke oss da?" og "Koffer ikkje, har du fått deg kjereste?" (Det sista pleie å komma frå farmor som e litt mær nyskjerrig enn hu har godt av.), stadig komme dessa spørsmålå. Mine kjære vil ha meg him på besøk, men Irene har så møkje aent kjekt å ta seg te så det blir rett og slett ikkje tid... Men hvis ikkje Muhammed komme te fjellet, må fjellet komma te Muhammed (eller nåke i den duren...) Så på fredag ettermiddag ankom min kjære mor, populært kalt mamma, Bergen.

Og som den snille og oppofrande datterå eg e, bar eg såklart bagen te mamma frå bystasjonen te leiligheten, og sleit som ein makk! Eg lurte fælt på ka i all verden hu hadde med seg, men mamma bare lo. Og siden eg like å tru at eg e beinharde bar eg an jo såklart heilt him (eller ka aent sko eg gjort forresten... gått frå an?!). Men når mamma pakka ut viste det seg at det va verdt strevet. For ut av bagen kom det to ferdigbakte prinsessekaker som gjekk rett i frysen, 4 pakkar med brownies, sjokolade ++ Digg! Det e godt å ha mamma altså, sjøl om eg syns eg e blitt så store, flytta himafrå og greier, så e det nå godt når mamma tar seg litt av meg:)

Helgå begynte bra, og utvikla seg stadig te det bedre! Middag på Egon med mamsen med påfølgande tur i Bergen by night, og te og prat til langt på natt i leiligheten, ein herlige fredagskveld! Og på lørdag gjekk me tur og så va me på kafé, moccachino og gulrotkaka, kjempekos:D Men det besta va at på bordet vårt va det e lite akvarium med to små gullfiskar i, gullfint! (me va då på Dromedar Kaffebar, anbefales hvis du og vil ha god kaffi og gullfisk på bordet!) Så ringte pappen frå Praha (det e nåken så har det...) så fekk me ein liten prat med han og;)

Itte et døgn med masse prat og latter og god mat reiste mamma him igjen, men helgå endte ikkje der. Salem e plassen å vær på lørdagskveldane, kvelden begynte roligt, for så og sei alle va på festplassen og såg brannkampen (btw; hahahahahaha eg LER av brann!), men når kvelden endte med at eg fekk besøk av ein kjekke gutt og hans to kameratar kan eg jo ikkje klaga!

Og ein søndagsvisitt med Hägen-Dazs is kan me heller ikkje klaga på!

Nå sitte eg og lure på om eg ska gå i Norkirken eller ei... kanskje eg ska vær litt student for ein gongs skyld?

Min fantastiske mamma, Elise:)

Morgen...

Om morgenstund har gull i munn? Som regel e eg skeptisk te den der!
Men i dag våkna eg av meg sjøl når klokkå va halv ni, solå skinne ute, eg har fullstendig roen for eksamensframføringå gruppå mi ska ha i dag, eg sleppe å koka drikkevatnet mitt og eg hadde ein kjempekoselige kveld i går! Snart ska eg ta på meg ullvottane mine og sykla ut te Nordnes og treffa ei engasjerte gruppa, og i kveld komme mamma på besøk.
Joda, eg har det bra, det e det ingen tvil om!:) Eg e bare så alt for lite flink te å takka min himmelske Far for alt eg har fått og for kor godt eg har det.

Gud gav deg i dag ein gave på 86.400 sekunder. Har du brukt ett sekund te å sei til Gud: Takk?

... eg glømme det fort, men takk Gud, takk!

BYTTE!!!

I dag va det igjen tid for KRIK trening i Lehmkuhlhallen. Og igjen va det utruligt bra!

Men mellom to innebandykampar sto Øyvind og Runi på kvar si sia av meg, og når det va på tide å bytta innbyttar brølte dei på signal (nåke eg såklart ikkje fekk med meg) "BYTTE!!!". Eg skvatt så eg trudde eg sko detta i bakken, armar og bein føyk i alle retningar og eg skreik... (før latteren kom!)

Greit, eg e lettskremt, men det e LENGE siden eg har blitt så skremt! Ikkje nåke fint å skremma ei stakkars (og ikkje minst litå haha) jenta, men eg trur nesten eg må dedisera detta blogginnlegget te Øyvind og Runi... det va rett og slett sykt bra gjennomført guttar - rutinert!

Leir e livet!

Eg e heilt utsleten! Eg e stiv og støl, og har gitt alt i helgå, og e nå SÅ klar for loppekassen! Men, eg har hatt det så kjekt! Ka har eg gjort? Jo eg har vore ledar på leir i helgå, på Ten Treff på Solgry.
Har du aldri vore på leir? Kom deg av gårde, eg love deg - det e så kjekt!

Å vær ledar på leir e heilt fantastisk! Å få vær et forbilde, å få vær barnslig, og samtidig voksen. Ei heile helg med masse god mat, og uforskamma møkje kaffi og brownies. E ei stund si eg har prestert å eta lasagne, pizza og taco i løpet av to dagar! Andre stikkord e møter, å springa itte ville deltagerar te alle døgnets tider, syk syk humor, skurefillehockey og bøtteleken te den store gullmedaljen, koselige godnattrundar og fellesskap. Leir e ein unike ting!

Det har blitt MASSE volleyball i møtesalen...

...me har vore kreative...

...herja verre, ingenting slår skurefillehockey og bøtteleken!

Kanopadling må te på leir, dei så va av det tøffa slaget bada og. Eg nøyde meg med å vær badevakt denna gongen...

Det e obligatorisk å drita seg ut på underholdningskvelden som ledar, her ser du et par innslag av sprø ledarunderholdning... Men det må seiast at eg va vel kanskje hakket for engasjert og gjekk på ein liten smell når ikkje alle (les: sløve guttalederar) ikkje gidda å vær med... likavel - "aom, aom" - ingenting e som ein unnskyldning te å få spytta vatn på folk...(?)

Rampete pøbel-deltagerar så skape frustrasjon, men likavel e så goe og får meg te å smila og le, og engasjerte lederar så bryr seg. Jo, det e nåke eget med leir. Og så viktig! Eg e takknemlig for at eg får lov te å vær med og fortella om Jesus te ungdommane, vær et forbilde, og rett og slett bare ha det kjekt i lag med dei!

Helene og Ole Tomas, spinnvidle Veabuar, fantasiske folk, og utruligt bra lederar!

Fest og stormande jubel i heimen!

Hipp hurra! Lillian fylle år i dag! Heile 21 år e nå jentå våres blitt:) (haha nå hørrtes det ut som om eg e mor di Lillian... men det e vel strengt tatt ikkje eg så e den mest voksne her i huset...)

Gratulera så masse med dagen snuppa!

Og Victoria e ferdige med eksamenen sin, så det e virkelig grunn te feiring her på loftet! Og feiring har det blitt, med bursdags/ferdig-med-eksamen-middag, og bursdagsselskap i går kveld (torsdag):D Alle tri reise vekk i helgå, så då får me ta litt på forskudd;)

Og hvis nåken har tvilt... Lillian vett kossen ein lage goe kaker, ein stappmett Irene kan rapportera om uforskamma gode bakverk:)

Lillian e ei herlige jenta me kan le oss i hjel samen med, kneka samen med, grina litt på skulderå te, bare vær samen med, prata med:) Ei goe venninna så sprer så møkje glede, omsorg og sang i kvardagen vår! Aldri om me ville vore deg foruten Lillian, du e gull verdt!

Ka gjere oss glade?

Et par timar itte forrige blogginnlegg om glede komme eg på KRIK-messa, og ka dreie det seg om der? Jo nettopp - glede! Og der blei me oppfordra te å laga ei lista øve ting som gjere oss glade, så her komme et lite utdrag frå listå te oss tri oppå loftet;)

Guttar så lukte godt! Når Victoria lage frokost te oss, kos og mos i leiligheten med tuttene, stemningen rundt et bål om kvelden, gå tur, sol, og regn når me har regntøy på oss. Smil! Spontane påfunn, spela spel, bli ferdig med eksamen, ein bra sang, Sydnestreet vårt, Jesus, KRIK, telefonsamtalar med venner på andre kanten av landet, kosing (og herjing... e vel kanskje eg så e mest glad i det...)

Listå kunne fort blitt evig lang, og som du forstår e me lette å gleda her i heimen!

Og ein aldri så liten utfordring; ka gjere deg glad? Legg det gjerna igjen som ein kommentar, eg vett det e ein del så poppe innom bloggen her men ikkje legge igjen spor etter seg... det e veldig lov å kommentera;)

Det e helg igjen

Då må me offisielt sei at haustferien e slutt. Det va fint så lenge det varte, men det e vel med haustferien som med julaftå, me kan kje ha det kvar dag...
Men eg vil absolutt anbefala ein tur innom bloggane te Steinar og Lillian! Der ligge det bra bilder!

Har du kjent den følelsen av glede for ingenting? Bare kjenna at du e så gla at du har lyst å hoppa og dansa? Av og te kjenne eg at latteren rett og slett bare boble i magen, eg kan egentlig ikkje beskriva følelsen, eg e bare så GLA! Og ofta (men ikkje alltid;) e det rett og slett ingen logisk grunn te det...

I går på møtet i Salem kjente eg det. På den eina siå hadde eg ein gammal venn, og på den andra siå ein ny. Eg hadde sove ute samen med gode venner om nattå, va rusa på livet, kaffi, lite søvn og Jesus. Og når me satt under lovsangen satt eg bare og hadde så lyst te å spretta opp og dansa, ja , det hørres sært ut, men okei... Eg kjenne meg veldig igjen i ein lovsang der teksten e "... oh I feel like dancing, it's foolishment I know!"

Vårt hjerte gleder seg i ham,
for vi setter vår lit til hans hellige navn.

Salme 33,21

Men jeg skal juble i Herren
og glede meg over hans frelse.

Salme 35,9

Kicket varte ikkje heile kvelden, søvnmangelen tok meg etter kvart (eg prøvde å kvila middag lørdagen, men neida - lovsangsteamet øvde frå kl 13 te 18, og dei øvte høgt!), og eg velge å tru at det va det så gjorde at eg tapte stort i poker og endte som dealer resten av kvelden... haha

I løpet av denna helgå har eg kjent på følelsen av at det e godt å bare vær te, og følelsen av at det e rett før eg lette for eg e så gla! Det må vel bety at eg har det bra:) Takk ska dokke ha, alle dokke så e rundt meg og gjere sånn at eg faktisk kan ha det så bra! Og takk te Gud, du e kongen min!

Det e godt å kjenna på gleden, enten det e av den rolige sorten, eller av den sprudlande sorten!

Operasjon "Haustferie", del 5

Eg trudde ikkje at Haustferie kunne bli nåke bedre. Men så feil kan ein altså ta! For på fredagskvelden satte me på ny kursen mot Fløyen, men denna gongen hadde me med oss selskap, ein liten, men goe gjeng! Fem spreke sjeler gjekk opp, mens dei ved-ansvarlige tok banen opp (men det sko nå vel bare mangla!). Veden va dyr, så her sko det brennast bål, til og med vedapinnen Silje mista uti vatnet måtte Øyvind henta opp igjen;) Og det va godt me hadde masse ved med, for nattå den blei lang!

Lillian, Sunniva (og Silje) bare med seg ved i søkk og kav!

Itte ein fin rusletetur fra Fløyen og innover mot Stoltzekleiven fant med oss ein fin bålplass i ly for vinden (etter at me hadde beundra utsikten øve Bergen by ei stund - og nei, det ser fremdeles ikkje ut som lava!). Og då va det bare å finna fram godsakene, så her blei det både kakao med krem, kaffi og ikkje minst kanelboller på pinne stekt øve bål. Det krevde sin teknikk å få det bra te, men godt va det nå i alle fall! Popcornet blei ikkje lika vellykka denna gongen som ved tidligare forsøk, tolmodigheren strakk rett og sltt ikkje te, så det blei bare Øyvind og Irene som fekk seg ein liten smakebit (men dei va nå enige om at det va særdeles godt!)

Ingenting e som å sitta rundt bålet og prata fjas, le og kosa seg, drikka kaffi, synga salmar (imponerte øve alle tekstane dokke kan guttar!) og fjaseviser, kikka på stjernene, le litt øve at Silje aldri får med seg stjerneskuddå, eta kanel-i-svingane stekt på bålet, lera seg nye stjernebilder, svi vottane sine på bålet, bli bedre kjent med nye venner. Nok ein gong, bare vær te! Det e nåke spesielt med å sitta undt bålet, det gir ein egen stemning.

Sunniva har funne seg til rette foran bålet

Steinar og Victoria med egenproduserte huer:)

Her ser du røyken godt, det lukte bål i leiligheten nå for å sei det sånn... (men det e ei go lukt, så eg klage ikkje!)

Kanel-i-svingane på bål - bolledeig med smør sukker og kanel, Mmmm!
(Eg kan dessverre ikkje skryta på meg å få mine lika bra te som Torleif...)

Sunniva og Silje, to av våre (nesten) naboar, med Victoria i midten:)

Ein eller aen plass her inni "sandwichen" te Steinar, Silje og Lillian ligge Sunniva. (Sjå itte et blått pannebånd mellom beinå te Silje og hodet te Steinar...) Sandwich e ein ypperlige måte å holda varmen, og å trimma lattermusklane på! Her ordna du deg forresten fint Steinar!

Kaffi på tur e flotte greier! (Og muligens årsaken te at me va uforskamma våkne te langs på natt..)

Torleif ska ha æren for at me hadde et stort og flott bål som varma oss gjennom nattå:) Ikkje tale om at me sko dra med oss veden ner igjen, som sagt, så her blei det fyring!
Detta hadde han tydeligvis gjort før, her snakke me om ein rutinert kar! Men viktig; me må ikkje glømma Øvind som stilte med glimt i aua! (Ser ut som du har sneke deg vekk frå bildene Øyvind men her e du i alle fall!)

Me misunne deg den dunjakkå di Silje, ser ikkje ut som om du lide nåke naud her nei!

Langt på natt kom me oss endelig i soveposen. Det e herligt å ligga godt innpakte og sjå på stjernene og bare tenka. Sunniva snakka i søvne, og det blei påstått at det va nåken så sang litt og, mistanken skøyv me øve på Torleif, men det e uvvisst om det va berettiga. (Han syns eg forresten ein smule synd på for eg frøys i natt, snylta varme og olstra nok verre...)

Eg kunne skreve om intern tur-humor, Øyvinds røngtenblikk for eksempel, men eg lar an ligga der, og konkludere med at det va ein utruligt bra tur, detta må gjentas!

Og for å sitera ein eller aen rundt bålet i går: "Detta e den beste haustferien eg har hatt!", og som Lillian sa på vei him i dag; "Det ska ikkje så møkje te!"

Operasjon "Haustferie", del 4

Dagen i dag begynte ein smule dårlig. Sur melk te frokost, så holdt eg på å svima av i timen (såklart i ein av dei timane med rimeligt lite kler på...), før eg så må skriva oppgava (jepp, den samma oppgavå som fekk meg te å fresa i går!).

Men så kom kvelden, og det va igjen tid for haustferie, koooonge!

Jentene i Sydneskleiven e klare for nye eventyr!

Det e torsdag og masse folk i Bergen by, men me tenkte oss vekk fra mas og tjas i kveld. Så me pakkte med oss kveldsmat og kakao, og tok med gitaren før me traska av gårde i retning Fløyen. Det e stjerneklart, kun et par skyer på himmelen, og me ser lyså frå byen frå knausen vår (som ittekvart viste seg å vær et aldri så lite stup!) oppe på toppen. Geologen Lillian meine at alle lyså ser ut som ein lavastrøm, mens Irene som faktisk har sett ekta lava på ein vulkan i Guatemala, må sei seg litt uenige i det. Men fint va det uansett! Ingenting å sei på utsikten mens me nøyt kveldsmat og kakao i gode venners nærvær!

Maten smake ekstra godt ute, spesielt itte ein drøye oppøvebakke!

Tenk at eg e så heldige å få bu med dessa to!
Victoria blei heilt salige når me bestemte oss for å ta dagens haustferie på Fløyen;)

Bergen by night

Lillian stemte gitaren, og så satt me og sang lovsangar i nesten ein time, det va rett og slett utruligt godt og sitta der, vær te, vær venner, vær Guds barn.

"Vi kan ikke annet enn å akseptere at vi er aksepterte uten å være akseptable."

Og mens me sitte og synge komme te nåken bakfra og tar bilde av oss! Så me håpe at dei hørrte ka me sang om;)
Det e faktisk tredje gongen i løpet av vårt haustferie-eventyr at randoms komme og tar bilde av oss, når ryktene langt om våre sprell, eller e me bare rett og slett litt fotogene av oss...?

Me må klatra på det me kan... i dag blei det trollet på Fløyen;)

Operasjon "Haustferie", del 3

Irene sitte inne og frese av frustrasjon mens hu skrive på ei oppgava (ja hvis du lurte så gjekk det då alstå ikkje så bra..), men så komme Lillian inn som ein reddande engel og annonsere at det e tid for dagens haustferie; me ska bada på på Nornes! Niiiice!

Eg kan vel 'kje akkurat sei at det va varmt, men friskt va det! Hvis du nåken gong har tvilt; Me e beinharde! Eller to av oss vel og merka, Victoria stillte som fotograf - PYSA!

Lillian har akkurat bada, og Victoria ser ut te å vær fornøyd med å vær på land - heila tiå.

Den så trudde livet i en by bare va asfalt tar feil! For nå har me oppdaga perlå Nornes, men siden det va litt for kaldt for bading og soling (for dei fleste) hadde me den fine parken for oss sjøl.

Elg i solnedgang

Eg har et litt dårlig forhold te totempælar itte tidligare opplevelsar (jf. "Ekspedisjon Hardhaus" på Valdres fhs der me drog på totempælen "Den himla dritten Ola" i 3 dagar).
Men Victoria og Lillian klatra opp som dei fjellgeitene dei e;)

Me e klare!

Ka har me begitt oss ut på?

Så nå e utfordringen herved gitt te dokke leserar av denna særdeles saklige bloggen min - e dokke lika tøffe? (Og det må såklart dokumenterast!)

Operasjon "Haustferie", del 2

Kvelden kom, og det va tid for litt haustferie igjen! Vaffellukta bredte seg i toppetasjen her, og trass i interne diskusjonar om ka slags vaffler så e best, Toro eller Irene sine, så blei vaflene gode, og stemningen likaså!
Kvelden toppa seg med et slag Bohnanza, men me innser at me e 'kje heilt stø på reglene, så det e lov å komma på besøk og lera oss nåken triks, eventuelt venna oss av med trikså våre...

Det gjelde å gleda seg øve dei små tingå, og detta blei sannelig ein koselige kveld. Vaffeljernet e prøvd ut og godkjent, så det love bra for hausten!

Lillian... me ska kanskje steika dei først?!?

Fornøyd!

Bohnanza, vaffler, alt for varmt i ståvå, og kaffi. Nice!

Sofaen vår e kanskje litt krise når du sitte i an, men det e gullfint å ligga i an!

"To bean or not to bean!"
(Legg merke te at Victoria ser ganske så luren ut... hu vant stort!)

Operasjon "Haustferie", del 1

Tiå e komt for haustferie. I fjor hadde eg to, men ville eg ikkje ha nåken, i år har en ingen, men sko gjerna hatt ein! Men så komme Lillian med det geniala forslaget; siden ingen av oss tri her har haustferie ska me enten gjera nåke kjekt eller nåke nytt kvar dag!

Som sagt så gjort, i dag, itte nok ein kjekke KRIK trening i Lehmkuhlhallen, blei det ein herlige kveldstur på oss tri tuttene, først te Lille Lungegårdsvann, og så videre ned te Bryggen. Stjerneklart, god tid, gode venner, og kvar vår lille påse med smågodt. Og ikkje minst, me savne vår kjære Maria i Oslo, så då hadde me ein aldri så liten høgtalarsamtale med henna. Kos!
Det heila toppa seg då det kom ein skummel, og temmelig berusa mann bort te oss, stakk ansiktet sitt oppi mitt og sa "Kiss me! Kiss me, kiss me baby!" Eg holdt på å le meg i hjel, men itte han hadde gått igjen vel og merka... (Nei, eg går ikkje aleina her i byen itte det e blitt mørkt!)

Andre høydepunkter på vår lille tur som e verdt å nevna e vel vår lille sangseanse nede på Bryggen, men eg trur ikkje me ska legga ut filmen fra det her...

Det e fint med tilbud på Narvesen for ein stakkars fattig student...

Mmmm! Smågodt, gode venner, både i armkroken og på telefonen og stjernehimmel (ikkje nødvendigvis i den rekkefølgen!), kan ein be om mær?

Sjå kor fint med fontenen i bakgrunnen!

Detta e vel rett itte "kiss me, kiss me episoden" hehe

Me e nede på brygge, kikke på livet, ler, glømme eksamen og oppgaver for ei stonn, synge som bare det (forøvrig på ein sang Lillian ikkje like, men eg spele an så møkje at hu stadig har an på hjernen hehe)

Itte vår lille trudelutt kom det ein engelskmann og ville ta bilde av oss, så då va det bare å stilla seg opp og smila fint:)

Detta va dagens kos, me komme tebake med oppdatering om ka så skjer videre her i vår "liksom haustferie"! (Men ryktene går allerede om at morgendagen kan by på stimulering av smaksløkar og luktesansen... jamfør tidligare innlegg her på bloggen.)