fredag 30. november 2007

Små lyspunkt i eksamenslesingen

Å lesa te eksamen e ganske kjedelig! Og ein smule frustrerande siden (som tidligare nevnt) klisterhjernen min har stukke av, konsentrasjonsevnen e på minussidå (hmm - eg lure på koffer..), og stoffet kan vær ein smule tørt og uforståelig. Men det e mange små lyspunkt i kvardagen som får meg te å smila og holda motet oppe, la meg nevna et par av dei:
  • Å ta på seg regnkler utenpå pyjamasen (såklart e pyjamas leseantrekket når ein har studiedag, ka ellers?!?), og springa ned på Kiwi og kjøpa smågodt. Og så dela med Lilly og Vicky ittepå - så blir alle tri glade:)
  • Ein kjempekoslige lunsj samen med Lillian beståande av nysteikte, grove baguetter med ost og skinka og kakao (minner frå kantina på Skeisvang..)
  • Å ta seg ein dusj midt på dagen, og ta med seg alle badeendene inni dusjen:) Hjelpe veldig på humøret!
  • Ein usannsynlig morsom mail frå mamma som fekk meg te å skrattle der eg satt for meg sjøl på kjøkkenet;)
  • Ein herlige tur på Fløyen i godt selskap e konge ette ein lesedag sjøl om det regne som bare det!
  • Å sjå film med tuppene på loftet ette endt lesedag! Fruktsalat, kos&mos og jentefilm:)
  • Når Lillian synge og spele gitar på rommet sitt. Det får oss andre to te å smila kan du tru, så herligt!
  • Å få ein melding om kossen det går med lesingå når du sitte på lesesalen, og du oppdage at du faktisk sitte og kose deg med anatominotatene... (då va det både meldingen og oppdagelsen som gjorde det heila bra;) Nei som dokke ser, eg har det fremdeles fint eg, sjøl om eksamenane mine nærme seg styggfort, ofta e det 'kje så masse så ska te! I mårå ska eg vær flink student igjen, men nå ska eg snart på julabord, så det får vær nok lesing for i dag!

mandag 26. november 2007

Det nærme seg julatider!

Det har snødd i helgå, det va herligt å gå tur i snøværet med vottar og hua på i går! Og jammenmeg har det ikkje snødd i dag og. Bergen e ein fantastisk flotte by med vinterkåpa på! På lørdag va me på julaball med fysio, på fredag ska me på julabord med jobben te Kristian (ja... eg komme definitivt te å vær yngst... glede meg...), før julabordet te Student KRIK vente på lørdagen. Og på lørdag ska eg begynna på adventskalenderen min:) Her e me klare te julaball

Førjulstiå e herlige! Og så e det ikkje mange vekene før eg ska him og feira jul med familie og venner i Tysvær. Eg glede meg. Julaferien komme ekstra godt når det e lenge si du har sett dei du e glade i, og du akkurat e ferdige med eksamen!

Eksamen ja... det va då den mindre positive delen med at det nærma seg jul. Om drøye to veker ska eg nemlig ha to eksamenar på ein dag, før eg ska ha ein hjemmaeksamen. Eg grue meg så te dei grader! Men det ordne seg vel, nå ska eg nemlig lesa te krampå tar meg!


Braveheart

I heila haust har eg gnålt om at eg ska sjå filmen Braveheart. Eg har aldri sett an før, men musikken e så sinnsykt bra, den har eg hørrt masse på! Så i går kveld fekk eg endelig sett an. Og den va bra, veldig bra. Faktisk så bra at den fortjene et blogginnlegg! Fantastiske bilder, nydelige musikk, utruligt flotte natur, morsomme og bra karakterer og ein veldig bra historie. Eg lot meg lett fengsla dei tri timane filmen varte!

søndag 25. november 2007

Åpent hus, boller og brus:)

Fredagskvelden inviterte eg te åpent hus, boller og brus for å feira 20 årsdagen min. Eg har blitt kjent med så utruligt mange bra folk her i Bergen, og nå på fredag samla eg alle dei kjekkaste folkå eg vett om i Bergen (med unntak av nåken som ikkje kunne komma..), og det va jo bare nødt te å bli bra! Hybelkveld med kun dei beste folkå liksom... Øve 30 stk tok turen innom, det va rett og slett knallkjekt! Eg lo te eg fekk vondt i magen den kvelden!
Sindre imponere med sine sjongleringskunster
Bursdagsbarnet og Karoline
Vicky og Christine, dei fantastiske tysværjentene mine:)

Eg sa at eg ville ikkje ha nåke presangstyr, men eg fekk likavel utruligt masse festlig. Folk e fantasifulle og fant presangar som absolutt falt i smak, og som passa utmerket te bursdagsbarnet, bare for å nevna nåke; Den lille klemmeboken, adventskalender, lano håndsåpe, massasjeolja, brødformer og masse aent bra! (men ut i fra reaksjonane på ein del av presangane sko ein gjerna ikkje tru at det va 20 eg blei... f eks ekstasen øve lano hånskum... - men det e viktig å gleda seg øve dei små tingå i livet, og det ska eg lova deg at eg gjere!)
Lilly, Anders og Ingebjørg
Siv-Iren lukte på massasjeoljå eg fekk;)
Øyvind - e det kaffi du har der??
Lise og Solveig
3 goe krik-guttar; Øyvind, Steinar og Sindre

Stikkord for kvelden e masse kaka og boller, latter, bra folk, humoren te krik-guttane, trampolina i gangen, klemmar, sofaen som det faktisk e heilt krise å sitta i, og alle mine venninner som sko godkjenna Kristian (og han passerte såklart med glans;)

Alle som har prøvd denna sofaen e enige... den e ikkje bare usannsynlig stygg, den e faktisk heilt krise å sitta i!
Trampolina i gangen e stas!
Vakkert Øyvind, vakkert...
Runi kom seint, men godt... og strippa litt for oss;)
Kristian:)
(hei du, sjå på kamera, og ikkje meg!)
Karin og Øyvind

Takk for tidenes beste bursdag folkens! Det einaste som mangla denna kvelden va mine 3 Mariaer som befinne seg i Kristiansand, Oslo og Haugesund, og Annemor på Sagavoll.


Her har du då den dyktige fotografen Runi som ska bevisa at han e sosial, og skryte litt av karane i dress;)

lørdag 24. november 2007

Pasientdag

Eg merke at høgskulen e veldig yrkesretta, me e heila tiå fokuserte på at det e fysioterapeutar me ska bli, me tar ikkje berre fag. Nå har me holdt på å lera undersøkelse av hofteområdet ei stund (derav all kladding på rompene te mine medstudentar..) og nå på fredag sko me ha vår første pasient. Det va veldig skummelt, men veldig spennande! Me va fira studentar som forberedte undersøkelsen av ein pasient med coxatrose, slitasjegikt i hofta.
Sånn som detta holde me på og sjekke bevegelsesutslag i hoftå.
Intimgrensene mine e definitivt på vei ut, i klasserommet kler alle av seg. Så å sprada rundt i ein korte shorts og bh i klasserommet begynne å følast naturlig nå...


Vanligvis undersøke me bare kvarandre, men nå fekk me prøva å sjå og kjenna kossen det va på ein pasient som faktisk har smerter og redusert bevegelse i hofteleddet, og det va både lærerikt og spennande! Eg glede meg te å lera mær (men grue meg max te eksamen!).

Eg fekk forresten massasjeolja te bursdagen, det va veldig kjekt!! (hehe, trur 'kje det va bare eg som syns det va kjekt...;)

onsdag 21. november 2007

Happy birthday...

... to me! Jaudå, då va frøknå blitt 20 år, så nå blir det feiring og swing på Scotsman! Hah, ferdig med tenårene - ka ska dokke mobba for nå?;)

Dagen i dag begynte med ein laaang dag på skulen, men endte veldig bra med tidenes beste bursdagsmiddag! Lillian og Victoria hadde nemlig laga middag te meg når eg kom him frå skulen halv sju, svulten som bare det. Og så kom Kristian på besøk og åt med oss:) Venner og familie har ringt og sendt meldingar heile dagen, eg har fått blomster (imponert av at du kjøpte yndlingsblomstene mine uten å vær klar øve det Kristian;), masse klemmar, bursdagssang i sjutidå i dag morges, og pakkar i posten:) Ka mær kan eg be om?? Eg har fremdeles vondt i kjeven fordi eg smile så masse for tiå, så te alle dokke fantastiske folkå eg har rundt meg; takk ska dokke ha, eg e så gla i dokke!

Wohoo! Eg har fått pakke i posten av lillesøs og lillebror.
Konge! Bursdag e jammenmeg kjekt!



Vel... eg måtte jo nesten få ut nåken bilder av den kjekke karen min og! Batteriet på kamerat gjekk dessverre tomt før me fekk tatt nåken bilder som blei klare og fine...
Men det komme nok nåken ittekvart;) (E an ikkje kjekke vel?!!;)

tirsdag 20. november 2007

Nok ein etterlysning!

Kim e det så har stukke av med klisterhjernen min?? For an va der når eg slutta i 3. klasse, men nå e an søkk vekk. Og eg kjenne at eg har bruk for an nå som eksamensperioden begynne å nærma seg... Så te den skurken så har stukke av med an; eg vil gjerna ha an igjen!

søndag 18. november 2007

Kjærlighet i Sydneskleiven

Mantraet her på loftet denna hausten har vel vore "Gi meg ein mann!". Det utsagnet komme te tider ganske ofta, og i ein del sammenhenger der me føle me kunne hatt bruk for ein mann, enten me føle me trenge ein armkrok når me ser film, eller ein handymann te å fiksa dusjen så dryppe (renne). Og ja, hvis du blei litt forveten når du leste forrige blogginnlegg va det ein svært kjekk kar ved navn Kristian Jørgensen som følgte meg him begge kveldane:) Så... sivilstatusen e nå offisielt endra, eg har altså funne meg ein mann hehe. Det kitle i magen, det e veldig skummelt, men veldig bra:)

Og te Runi og alle mine venninner; te tross for mine iherdige protester, nei, det tok vist ikkje så lang tid før eg fekk meg type her i Bergen likavel;) Men eg klage ikkje eg...


Forresten... Lillian har ein særdeles festlig tegning i denna anledningen det absolutt e verdt å ta ein kikk på;)

torsdag 15. november 2007

Ute i mørket...

"72 kvinner drept av sine menn siden 2000". Det e skremmande å lesa sånt i aviså. Gutten (eller mannen om du vil hehe) ska jo vær den som beskytte oss... Det va heller ikkje nåke kjekt å hørra om voldtektsbølgå i byen eg bur i for ei stund siden. Dei der hima e nok litt bekymra for jentå si som har flytta te Bergen, og dei har ikkje heilt kontrollen lengre. Eg har fått streng beskjed av pappa om å ikkje gå aleina når det e blitt mørkt. Og ja, sjøl om eg e aldri så tøff i trynet må eg innrømma at det e litt ekkelt å gå aleina etter at det har blitt mørkt! Så då sette eg pris på at dokke guttar tar fram gentlemanfaktene! Eg blei nemlig følgt te dørå begge gongene eg va ute denna vekå. Godt jobba, sånt like me jenter:)

Lite liv på bloggen den sista vekå... eg innser at ikkje ALT eg tenke på og foretar meg egne seg te publisering på verdsveven... Men eg har hatt ei knallkjekke veka, det ska det ikkje vær nåken tvil om;)

lørdag 10. november 2007

Beautiful day!

Eg e heilt håplaus på å stå opp om morgenen, så derfor må eg ha 3 vekkerklokker på; klokkeradioen og mobilen. Og i dag våkna/slumra eg te dessa 3 sangane; Beautiful Day (U2), Perfect Time of Day (Howie Day) og så Friday I'm in love (the Cure). Ka gir du meg?!! Konge!
Det va absolutt ein bra start på ein bra dag! For eg va kje så lenge på skulen i dag, det har snødd i Bergen, eg og Victoria vaska leiligheten med musikk på full guff, hadde god middag, og fekk tid te ein koselige prat med Lillian på rommet før hu reiste:) Så va det tid for Salemtrimmen og hybelkveld med KRIK. Begge deler va knallkjekt, så masse bra folk! Og ka e vel bedre enn litt snøballkrig på vei him frå hybelkveld?!?

Bergen by med et lett melisdryss e forresten et nydelig om kvelden! Perfekt te ein rusletur!

torsdag 8. november 2007

Siste nytt fra lesesalen

Det seies at intet nytt e godt nytt, og siden det nå komme nåke nytt... vel, du fatte tegningå!
For her hadde eg fullført et kapittel i anatomibokå mi og va i ferd med å begynna på et nytt. La meg sitera "Vi har noe over 300 muskler i hver kroppshalvdel i tillegg til enkelte uparede muskler..." Oi! Ja for med alle dessa musklane komme i tillegg senar, leddbånd, nerver, utspring, fester bla bla bla... kossen ska eg klara å lera meg alt detta?

(men det faktum at frk. Høyvik faktisk befinne seg på lesesalen, har vært her et par timar, og har tenkt å vær her et par timar te, e jo 'kje så hakkande gale da!)

onsdag 7. november 2007

Klem er sunt!

Her sitte eg og lese aviså, og komme øve ein festlige artikkel i dagens Vårt Land; "Klem er sunt"
Der kan ein nemlig lesa at britiske psykologar meine at me alle trenge minst ein klem om dagen for å klara oss i våre hektiske liv, og dei får støtte av norske sosionomar og psykologar.

Jeg tror det er viktig å prioritere å ta seg tid til å gi hverandre en klem i en travel hverdag. Fysisk kontakt og omtanke gir oss en god følelse av tilhørighet, sier Gunvor Ek, sosionom og familieterapeut ved samlivssenteret på Modum Bad.

At det va digg å få ein skikkelig god klem visste eg frå før, men nå e jo visst sunt og, så ka e det me vente på? Då e det bare å klemma i vei!:)

tirsdag 6. november 2007

Gjestfrihet - e det mulig her og?

Detta komme som ein direkte fortsettelse av forrige innlegg. Oppholdet i ein landsby har nemlig fått meg te å tenka på andre ting enn fattigdom og urettferdighet (jf. tidligare innlegg om Fairtrade). Eg har lert nåke om å møta andre. Om å møta andre med respekt, sjøl om me e totalt forskjellige. Om å møta folk med varme og forståelse. Og om å smila. Det e ingen myte, folk i Latin-Amerika e åpne! Me norske jentene blei tatt så godt i mot, eg vett ikkje om eg hadde klart det lika godt om dei hadde besøkt meg i Norge.

Me fekk et sjokk når me kom tebake te Norge. Før me hadde forlatt Oslo S hadde me nemlig allerede hatt to ganske ubehaglige episodar med sure nordmenn. Totalt unødvendige episodar basert på misforståelsar og liten vilje te å møta andre med et åpent sinn.

Jada, nå hørres eg klok ut, trur eg e blitt flink te å møta mennesker. Men sannheten e den at det blir fort glømt. Likavel, det e ofta ikkje så masse som ska te! Å ta seg tid te å prata med dei som ikkje har så mange å prata med, på KRIK, i klassen eller på jobb kan vær ein god plass å begynna! Grunnen te at eg trivest så godt her i Bergen e jo nettopp det at eg e blitt møtt, og e blitt sett av dei så e rundt meg, på KRIK, i Salem, i klassen++

Me e så lite gjestfrie her i Norge, ikkje nødvendigvis te å ta folk med inn i huset vårt, men inn på livet vårt. Så dagens oppfordring e (ikkje minst te meg sjøl og!): ta deg tid, og bry deg. Gjer ein ekstra liten innsats for nåken som ikkje forvente det. Og smil!

mandag 5. november 2007

Gjestfrihet - eg lengte tebake

Eg pleie ikkje vær redd for å møta nye folk, men morgenen 11. januar 2007 satt eg på lasteplanet på ein pick-up og kjente meg liten. Veldig liten! Eg befinne meg i El Salvador på vei te landsbyen Hacienda Montepeque. Solå skinne, støvet virvle opp, men det e grønt og frodig rundt meg, eg sitte og holde meg fast for harda livet, og har masse
sommarfuglar i magen. Dei neste to vekene ska eg bu aleina i ein spansktalande vertsfamilie. Detta har eg gleda meg te i et år, men nå kjenne eg at nervøsiteten holde på å ta overhånd. Ka slags forventningar har dei te meg, tenk om dei blir skuffa øve meg, tenk om eg ikkje komme te å trivast? Det e mange tankar som svirre gjennom håve mitt i løpet av den turen.

Eg kan visa dokke bilder, og fortella ka eg opplevde, men likavel må du ha opplevd nåke lignande for å forstå ka eg sitte igjen med itte oppholdet langt ute på landsbygdå i El Salvador.






I to veker levde eg samen med dei, som dei. Dei tok meg inn i familien og behandla meg heilt fantastisk, som søster og datter. Eg lærte å laga pupusas (tortillas fylt med bønner og ost), eg "dusja" under et mangotre på gårdsplassen, eg lærte å dansa, og gjekk på dans i landsbyen me søsknene mine. Eg låg i hengekøya og åt frukt eller sang for lille Allison på 3 år, og eg var med og arbeida i landsbyen, både med klassen og med familien min. Eg lo te eg grein. Familien min lo endå mær - som regel av meg. Eg åt bønner og tortillas te kvart måltid, i tillegg te stekte bananer, avokado, egg eller kylling. Eg bare var der, nøyt stemningen med dagliglivet på gårdsplassen; salsamusikk på radioen, naboane komme innom ein tur, alle drive med sitt, rensing av mais, fotball nede på veien, oppvask, klesvask... øve alt e det smil og latter. Eg hadde "bønnemage" og gjekk på utedo, eg hadde kakkerlakkar under sengå mi, og eg prøvde å snakka og forstå spansk (og lata som eg forsto når eg faktisk ikkje gjorde det...) Eg gav bort og lærte dei stigespillet (suksess!) Eg spelte fotball med ungane, barføtt på ei vei rød av støv. Me gjekk på fjellturar, eg fekk hørra om et El Salvador og et folk som ennå bære merker av ein blodig borgarkrig det blei slutt på for bare 15 år siden.




Som du sikkert forstår, har eg vore på tur! Januar/februar i år reiste eg på tur med klassen min frå Valdres fhs ein måned te El salvador og Guatemala. To av vekene tilbakte me i kvar vår vertsfamilie. Eg hadde det fantastisk, og grein når eg måtte reisa. Kossen det går an å bli så gla i ein familie på to veker e mær enn ka eg forstår.

Minnene e mange, sterke og gode. Eg kom him frå El Salvador og Guatemala med mær enn souvenirar i bagasjen. Turen har satt spor, og gitt meg et litt større perspektiv. Eg savne ennå folkå i landsbyen, familien min. (Og dei 13 herlige jentene og 2 fantastiske lærarane eg delte opplevelsane med!) Det e godt å ha bilder, men dei aller beste bildene har eg inni håve mitt.




Bildene og filmsnuttane e tatt i landsbyen min, og e av "familien" min (familieforholdå va mange og innvikla, barn og barnebarn, svogerar og kjærestar, ein sønn som hadde immigrert te USA, et bar barnefedre som stakk av når dei oppdaga at det va ein baby på vei...søsken så viste å ikkje vær søsken likavel, det tok litt tid før eg klarte å finna ut av alt detta!), naboane i landsbyen, som eg og blei veldig glade i, og nåken av jentene frå Valdres. Eg har mange tusen bilder frå denna turen, og kvar gong eg ser på dei tenke eg på familien min i El Salvador, eg kjenne luktene, hørre lydane...

Forresten... når det gjelde dei fiskane, "chimboles", slapp eg å eta dei, eg frykta for magen for å sei det sånn. Når Angela, vertsmorå mi, sa me sko på fisketur va det ikkje heilt detta eg hadde tenkt meg!


Reisebrev fra turen vår:
Reisebrev 1 Reisebrev 3
Reisebrev 2 Reisebrev 4


søndag 4. november 2007

Ta stilling!

"Har du tenkt å forlata oss?" va pappa sin reaksjon på at eg ville ha han og mamma te å skriva under på donorkortet eg har i lommabokå.

Dei fleste av oss vil takke ja te å motta et organ frå ein aen hvis det kan redda livet vårt.
Men e det annerledes hvis me må ta stilling til å gi bort egne organer? Hundrevis av nordmenn vente i kø for et nytt, livreddende organ. For mange dør i køen.

Ein donor kan redda fleire liv. Me har sju organer me kan gi vekk; ett hjerta, to lunger, to nyrer, ein lever og ein bukspyttkjertel.

Ingen vett ka morgendagen bringe…
Kvart år oppleve mange familiar at ein av dei nærmaste blir alvorlig skada i ei ulykka eller blir ramma av hjerneblødning eller blodpropp. Ta stilling nå! Å sei ja eller nei te donasjon e ein avgjørelse kvar enkelt av oss bør ta. Du kan selvfølgelig sei nei, men uansett ka du velge så bør du informera dine nærmaste om ditt standpunkt.


Ka kan DU gjera? Informer dine nærmaste om din avgjørelse, og skriv under på et donorkort te å ha i lommabokå. Det kan du få på apoketet, eller du kan skriva det ut fra Stiftelsen Organdonasjon sine sider.