For nøyaktig et år siden låg eg i ei litt for kort feltseng og sov inni myggnettingen min, i et lite hus i landsbyen Hacienda Montepeque i El Salvador. Sliten ette å ha prata spansk heile dagen og dansa heile kvelden.
Når eg va innom nettsidene te Valdres fhs på torsdag blei eg litt vemodig. Der v
a det bilder frå årets spanskklasse som nå e på tur. Det va bilder av kjente plasser og kjente folk. Og tårene pressa på når eg såg bilder av Nelson og Oscar, mine to små verstbrødre som står og vaske seg. Eg savne dei! At det går an å bli så knytta te nåken i løpet av så kort tid. Minnene e fremdeles mange og sterke. For ein fantastisk familie, for ein fantastisk gjestfrihet! !Mi querida fanilia salvadoreña, les extraño!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar