mandag 26. januar 2009

Alt får liksom ein liten ekstra edge her i Afrika… sokkane blir skitnare, bananene smake bedre, ungane e søtare, eg savne Kristian masse, torden og lyn blir ekstra spektakulært, veiene e meir humpete, gleden e større når du finne ut at det pizzaboller på lørdagskvelden, smilå e kvitare, det e ekstra godt å finna kristent fellesskap…

Nå e både eg og Ingrid blitt friske og e i full sving med gangtrening på avdelingen vår. Det e møkje det det går i, i tillegg te mobilisering av pasientar som ligge i sengå. Forrige vekas mest spektakulære pasient og den store snakkisen va ein kar som hadde fått ei svære jernpil inn i skallen! Til å me å krangla med broren sin blir meir spektakulært i Afrika, du risikere at han prøve å drepa deg med ein kniv… Eg og Ingrid e med på mobil mor-barn-klinikk, me e med og hjelpe med veiing siden ingen av oss va dugande te å vaksinera eller ta blodtrykk... nederst i hjørna ser du meg inspisera doen - hull i bakken! Og nederst te høyre ete me lunsj, ugali (stiv maisgrøt), rennande fett og geitakjøtt. Ikkje det besta eg har smakt...


Me blei fortalt at på Haydom får du kun tak i fletta kurver. Men det stemme ikkje! Her får du tak i alt frå mobiltelefonar te mango. Og midt i mellom der finne du sokkar, cola, smykker, sko pasta og peanøttsmør. Her finnes skreddar og smed, og dei har frisørsalongar som i følge skiltet ”even cut white people”!Et par bilder frå Haydom, mye å kjøpa! Har du ballongar og pennar e du populær blandt både barn og voksne! Her blir me "overfalt" av ein gjeng med ungar. Massse liv og leven, kjempegøy!


Regntiå har definitivt begynt, så det komme ein god skur kvar ettermiddag. Men me ser i god tid når regnet begynne når dei svarte skyene komme. På lørdag va me på fjelltur og sko sjå solnedgangen. Det blei det lite av pga alle skyene, men det va fantastisk å sjå uværet komma mot oss! Ikkje lika fantastisk når uværet nådde oss og det begynte å lyna i det me faktisk va på det høgaste punktet i området. Då va det bare å komma seg ned igjen!Når til og med bergenseren (Ingrid i grønt foran på bildet) begynne å sjå skeptisk ut vett du at det virkelig regne!

Igjen og igjen får me smaka på African Time og Hakuka Matata – no worries! Hima i Norge e me vante med at ting ska skje fort, og med ein gong. Og e det nåke som ikkje blir gjort blir det ført opp som avvik med ein gong (på helseinstitusjonar i alle fall). Her e det IKKJE sånn! Det kryr av sykepleierar på avdelingane, men det e ofta svært lite som blir gjort… ting går liksom i sirup, og det virke ikkje som om alt går inn med ein gong. (Victoria, du komme te å bli sprø, du som helst ska ha ting gjort på ein effektiv måte… Gled deg!)

Me har fremdeles ikkje vent oss heilt te å bli kalt mzungo øve alt kor me går, men når me va ute i landsbyen i går blei Ingrid kløpe i rumpå, det tok kakå!

Eg sko ønska eg kunne formidla alle intrykkå og alt eg ser her nede, men det e så masse at når eg ska setta med e det totalt kaos, og eg får ikkje skreve det eg hadde tenkt at eg sko. Men bare gled dokke kjære familie og venner, når eg komme him ska eg snakka nonstop om Afrika og visa dokke alle bildene eg har tatt, og det begynne å bli ein del…
Dyreliv på Haydom, ikkje alle e lika harmlause... Ingrid fekk seg ein støkk i går når det plutselig datt ut ein slange 2 meter bortenfor na, rett utenfor utgangsdørå vår. Og den va visst ikkje heilt harmlaus... Sånne blå larvar ser me øve alt, dei e kjempesnåle! Og den skorpionen va helsigvis dø, men han har sikkert nåken slektningar som ligge og lure ein plass...

onsdag 21. januar 2009

Å hei - eg e så gla i deg!
Eg har ei tro på at det kan bli oss to.
Å hei - du e den einaste for meg!
Eg har ei tro på at kjærlighet kan gro.

fra "Parkeringsplass", Haugesund Popensemble

Eg savne deg Kristian!

What tribe are you from?

Når eg sko registrerast I systemet I går skreiv dei mzungu tribe… (mzungu e det dei kalle dei kvite)

Det e greit at folk glor på deg når du e ute i landsbyen fordi du e kvit. Men det føles ikkje så greit ut å bli glodd på fordi du blir losja gjennom pasientkøen fordi du e kvit! Då følte eg meg dum!

Koffer sko eg registrerast i nåke system? Jo for eg har nemlig tatt min første malariatest! Men den va heldigvis negativ. Så det va nok bare influensa. Eg har vore slakke siden lørdagskvelden, men nå e eg på beinå igjen, men nå e Ingrid blitt dårlig. Me e 6 studentar i huset vårt og nå e (eller har nettopp vore) 5 stk sjuke, sånn går det når alle dele samme bad…

Fysioterapeuten som ska vær vår veiledar har på ingen måte dårlig tid… han klage på at han har det så travelt med alle pasientane, men det e ”much talk and little do”. Her e det hakuna matata, ting tar sin tid før han får fingen ut og får gjort nåke. Men nå har han funne ut at me kan gjera ein del av jobben for han, så det e han svært fornøyd med, for då blir det endå mindre på han.


Her på Haydom har fysioterapiavdelingen ein fantastisk maskin som kan kurera det mesta... ein gigantisk vibrator som kurere alt! Absolutt alt! (Det e heilt sant!) Frustrasjonen e så absolutt te stede hos meg og Ingrid når me e uenige i behandlingstiltak (eller kossen dei blir satt i gang)!

Me blir stadig sjokka øve all nøden og diagnosene me ser her, det trur eg nok det tar ei stund å bli vant te. Å sjå øve ungar med brannsår øve heile kroppen eller ei dama som har alvorlige kutt og brudd øve heile kroppen ette at mannen hennas gjekk laus på na med machete gir sterke inntrykk!

Hvis eg hadde ropt svarting, svarting! Peikt og ropt på gatå i Norge hadde det blitt rabalder. Men her e det ikkje nåke problem å ropa kviting, kviting ette oss. Spesielt ungane, dei komme springande ska hilsa på, holda oss i håndå, ta på håret vårt, peike og rope mzungu, mzungu! Eller dei blir livredde og begynne å grina når dei ser oss rare mzunguane… Dei syns og det e veldig morsomt når me bruke uttrykket sjøl. Eg handla på markedet på lørdag, men fekk overpris, for den afrikanska dama foran meg betalte 2000tsh og ikkje 3000tsh som va prisen eg fekk. Men når eg sa at hu gav meg mzunguprice bare lo hu av meg… så eg endte opp med 3000tsh!

Nåken observasjonar frå Afrika…

Det e akseptert å pilla seg i nasen uansett anledning, det samma gjelde mobiltelefonbruk, og lydløs har me ikkje hørrt om! Bilden blir aldri full. Bosspann e et ukjent fenomen. Alle kvite e vandrande dollatre, derfor e det heilt akseptert å gi kvite medstudentar et brev der det står ”Dear friend, I ned 300.000-600.000tsh, can you help me?” rett ette dei har komt… Folk her e heilt galne ette kulepennar. Mannfolk holde hender og går med sjal. Når me andre svette i t-skjorta kler dei innfødte på seg boblejakka og hua, gjerna med et pledd utenpå. Fluer på operasjonssalen e heilt ok. Hvis oksen som sto utenfor dørå di i går e vekke i dag vett du ka du får te middag i kveld… Det e rød jord øve alt, på alle klernå dine, på alle skoå dine!

Landsbyen utenfor Haydom e akkurat passe stor. Her får me tak i kald cola, sjokolade, klissete valentinekort, sokkar, lommelykt og sko, men det e litt uvisst ka som e nytt og ka som e brukt... Dei selge og masse frukt her og for ei krona får du ein deilie mango! Eller ei søt banan. Annanasen må du betala litt meir for, men den e kjempegod!

Om kveldane e ligretto blitt ein slager, me studentane spele masse. Men du komme fremdeles te å slå meg Victoria for eg e lika dårlig som eg pleie;)

Eg e totalt språkforvirra for tiå! Det går masse i engelsk her for mange av studentane og dei ansatte e utenlandske (ufattelig mange nederlenderar her faktisk), spesielt rundt matbordet blir det masse engelsk, innimellom blir det ein del norsk (det e jo ein del nordmenn her og), og når eg ska prøva å snakka swahili slår spansken min inn… Men å prøva seg på swahili e ein sikker icebreaker blant pasientane så det e kjekt! Så når Ingrid komme med ”taco hapa” (ropmpå her) ler dei godt av oss! Kroppsspråket mitt e og blitt ganske overdrevet, eg veive endå meir med armane når eg prate…

!Trur du kan få bildene litt større med å klikka på dei! Måtte bare lasta dei opp så små for i det heila tatt å få det te...


Bilde1: me ete i kantinå på Institute of Social Work der me hadde kurs 1. vekå. På bildet e radiografstudentane Gunn og Lene, og Ingrid som e min partner her på Haydom
Bilde2: Kristiffer og Bjørn har spelt fotball med nåken småguttar på ein skule me besøkte
Bilde3&4: me tilbragte ein ettermiddag på et knallflott hotell i Dar es Salaam, bading og soling! Digg!

Esther, lege frå Nederland, Ingrid pog eg e ute og går tur på slettå nedenfor Haydom. Nydelig natur, og masse hyggelige folk!


Litt meir tur og kveldsmat på gjestehuset, fellesmåltidene e kjempekoselige! Og så e det deilig å komma te dekka bord kvart måtlid. (Victoria og Lillian: eg komme te å vær bortskjemt når eg komme tebake...)

lørdag 17. januar 2009

Hamjambo!

Nå har me snart vore på Haydom i ei veka, og me har det veldig fint her! Turen va laaaang, men det va verdt det når me kom fram! 11 timars busstur fra Dar es Salaam te Arusha va langt. Men lite visste me om at det va luksus – for der hadde me vårt eget sete. Ette å ha tilbragt ei natt på NLM sin base i Arusha, Scripture Mission, tok me siste etappen te Haydom i landcruiser. 17 stk i ein bil med 10 seter, velkommen te Afrika! Me fekk igjen smakt på african time, kvarteret me sko venta i Mbulu blei te 2 ½ time…

Sykehusområdet e kjempefint! Masse små hus på et inngjerda område med grønne plenar og blomstrande tre. Alle tar veldig godt i mot oss, Haydom e ein god plass å vær! Me e ganske mange studentar og folk som jobbe her ein kort periode som bur på gjestehuset. Det føles litt som å vær på leir her. Me ete alle måltidene felles ved et stort langbord. Så e det legemøte (der me e med;), så e det andakt før det e tid for røngtenmøte og så går alle te sine ”aktiviteter”. Me e først med på legerunden, og så holde med te på ortopedisk avdeling eller nede på fysioterapiavdelingen.

Mitt første møte med sjukehuset va et sjokk. Eg va ikkje forberedt på at det sko vær så trangt, så mange pasientar og på den intense luktå der, så langt fra alt eg e vant med i Norge. Eg va jo såklart klar øve at standarden kom te å vær annerledes, men det e jo et norskstarta sykehus tenkte eg… Men nå har me komt inni det og har begynt å få våre egne pasientar. Veldig kjekt når pasientane kjenne oss igjen og smile når me komme! I dag har me bla hatt gangtrening med ei gammal dama som ikkje hadde vore ute av sengå i 10 veker!
Diagnosene her e litt annerledes enn i Norge! Slange- og leopardbitt e det ein del av her. Det e og mange som må amputera, dei komme alt for seint te sykehus. I går møtte me ein liten gutt som va utstøtt av familien fordi han hadde amputert foten. Og i dag va me der når ei dama fekk beskjed om at hu hadde kreft og det va ikkje nåke meir dei kunne gjera for henna. Mange sterke inntrykk!

Utfordringane her e litt annerledes enn dei ville ha vore i Norge, i går instruerte me ein gammal mann i å gå på krykker med å bruka teng- og kroppspråk – han snakka nemlig bare stammespråk, ikkje ein gong svahili! Men allerede i dag va han blitt ganske god på krykkene, snart springe me!

Kwaheri!

Eg har prøvd å lasta opp bilder, men burde vel forastått at det ikkje kom te å funka ette å ha brukt 35 min på å logga på mail og blogg...

torsdag 8. januar 2009

Vel framme!

Me ankom Dar es Salaam seint lordag kveld. Reisa va lang, men gjekk problemfritt. Baade bagasjen og me kom fram paa forste forsok! Mitt forste inntrykk av Afrika va litt skummelt, for i morket saag stroket me bur i litt skummelt ut, men i dagslys blei alt bedre!

Denne forste veka ska me var paa kurs hos Institute of Social Work. Det e baade spennande, og til tider kjedelig. Mye venting (me har smakt paa African time!!!!) mye nyttig og interessant undervisning men og naake eg kunne spart meg for.

Alle her e kjempevennlige og hilse og smile (og glor). Det e ikkje saa mange mzungos her, saa det e litt spennande aa sjaa paa oss! Men det e og litt befriande, for me kan gjera dumme ting, me e jo bare mzungos...

Studentane paa Institute of Social Work har tatt godt i mot oss, og bla. vist oss kossen me ska ta dei lokale bussane - dalla dalla! Det e kjempegoy, og naa farte me rundt paa egenhaand i stappfulle minibussar som kjore vilt og gale med masse liv og braak. Herlig maate aa bli kjent med lokal kultur paa! (te dokke som e litt bekymra for at eg tar dalla dalla aleina, me gaar alltid sammen;)

I gaar va me paa et fantastisk hotell (type luksus) og bada, deilig aa ligga med bassengkanten med utsikt over og vind fra havet! Eg fekk smaka at sola her e sterk, blei litt brent, men det e vekke i dag. Sterke kontraster fraa dei me ser paa gata.

Maten her e litt varierande, men risen her og chapati, lokale pannekaker, e knallgode. Og annanasen e fantastisk! I forgaars va me og aat knallfin middag for 60 kr, saa det e ganske billig her! Vanligvis betale me mellom 20 og 30 kr for et maaltid! (folte meg forresten ganske rik naar eg tok ut 300 000 i minibanken!) Magen e fremdeles fin, men for eller siden komme eg vel te aa eta naake eg ikkje tole;)

Gatene her e ganske fredelige, men i dag opplevde eg og Ingrid naake skummelt! Plutselig kom det masse menn springande nedove gata me va i. Alle brolte og horrtes hissige ut, og ein av dei sprang med ei svaer kniv foran seg. Ein mann som sto paa sida av oss forklarte oss at dei jaga ein tjuv, og antagelig kom te aa drepa han paa flekken. Ekkelt aa vaer vitne te, og ein stor kontrast te badedagen vaar paa luksushotell i gaar. Baade eg og Ingrid gjekk med ein ekkel folelse i magen ettepaa.

Beklage at detta blei saa langt, eg gidde aldri aa lesa andre sine laaaange reisebrev, men intrykkaa e mange! Afrika e omtrent som eg hadde forestilt meg; fargerikt med masse liv og leven, stovete veier og frodig natur, vennlige og smilande folk og store kontraster.

Me har det fint sjol om me konstant e klissete av ein blanding av svette, stov, solkrem, antibac og myggmiddel...


(Lordag reise eg og Ingrid videre te Haydom, vett ikkje kor god internettilgangen e der.)

fredag 2. januar 2009

Reiseskrekk!

Ja, feberen e for øyeblikket bytta ut med skrekk! Eg e ferdig pakka og reise om nåken timar men slite litt med antall kilo, og det begynne å gå opp for meg at eg reise langt i fra alle eg e gla i! Og eg vett det komme te å bli hardt!

Eg komme te å savna dokke!