Hamjambo!

Nå har me snart vore på Haydom i ei veka, og me har det veldig fint her! Turen va laaaang, men det va verdt det når me kom fram! 11 timars busstur fra Dar es Salaam te Arusha va langt. Men lite visste me om at det va luksus – for der hadde me vårt eget sete. Ette å ha tilbragt ei natt på NLM sin base i Arusha, Scripture Mission, tok me siste etappen te Haydom i landcruiser. 17 stk i ein bil med 10 seter, velkommen te Afrika! Me fekk igjen smakt på african time, kvarteret me sko venta i Mbulu blei te 2 ½ time…

Sykehusområdet e kjempefint! Masse små hus på et inngjerda område med grønne plenar og blomstrande tre. Alle tar veldig godt i mot oss, Haydom e ein god plass å vær! Me e ganske mange studentar og folk som jobbe her ein kort periode som bur på gjestehuset. Det føles litt som å vær på leir her. Me ete alle måltidene felles ved et stort langbord. Så e det legemøte (der me e med;), så e det andakt før det e tid for røngtenmøte og så går alle te sine ”aktiviteter”. Me e først med på legerunden, og så holde med te på ortopedisk avdeling eller nede på fysioterapiavdelingen.

Mitt første møte med sjukehuset va et sjokk. Eg va ikkje forberedt på at det sko vær så trangt, så mange pasientar og på den intense luktå der, så langt fra alt eg e vant med i Norge. Eg va jo såklart klar øve at standarden kom te å vær annerledes, men det e jo et norskstarta sykehus tenkte eg… Men nå har me komt inni det og har begynt å få våre egne pasientar. Veldig kjekt når pasientane kjenne oss igjen og smile når me komme! I dag har me bla hatt gangtrening med ei gammal dama som ikkje hadde vore ute av sengå i 10 veker!
Diagnosene her e litt annerledes enn i Norge! Slange- og leopardbitt e det ein del av her. Det e og mange som må amputera, dei komme alt for seint te sykehus. I går møtte me ein liten gutt som va utstøtt av familien fordi han hadde amputert foten. Og i dag va me der når ei dama fekk beskjed om at hu hadde kreft og det va ikkje nåke meir dei kunne gjera for henna. Mange sterke inntrykk!

Utfordringane her e litt annerledes enn dei ville ha vore i Norge, i går instruerte me ein gammal mann i å gå på krykker med å bruka teng- og kroppspråk – han snakka nemlig bare stammespråk, ikkje ein gong svahili! Men allerede i dag va han blitt ganske god på krykkene, snart springe me!

Kwaheri!

Eg har prøvd å lasta opp bilder, men burde vel forastått at det ikkje kom te å funka ette å ha brukt 35 min på å logga på mail og blogg...