I bibelgruppa vår i forrige veka leste me saligprisningane i Matteus 5. Då det blei spurt om me e blant dei salige Jesus nevne her følte eg at eg kom te kort. Eg føle meg ikkje veldig ydmyk, og eg kan vel ikkje me håndå på hjerta sei at eg tørste ette rettferdighet eller e fredsskapande, og rein av hjerta tør eg i hvertfall ikkje skryta på meg å vær...
Men studiebibel e kjekt å ha! I vers 3 står det "Salige er det fattige i ånden, for Himmelens rike er deres." I forklaringen te det verset står det "De fattige i ånden er de som erkjenner sin åndelige fattigdom og - det de oppgir all selv-avhengighet - søker Guds nåde." Altså den som forstår at ein ikkje strekke te i forhold te Guds standard og velge å satsa alt på nåden. Den kan eg kjenna meg igjen i. Tenk så fantastisk - me har ingenting å stilla opp med, men likavel ska Himmelriket bli vårt, og Himmelen, den e bare nødt te å bli bra!
...Jeg strekker bare ikke til, så jeg klamrer meg til nåden...
Salig betyr forresten å vær velsigna av Gud, å kjenna trygghet og glede fordi Guds nåde mot han er større enn hans egen synd og utilstrekkelighet. Og i studiebibelen min står det at det e av lang varighet, det kan eg lika!
1 kommentar:
Amen t d! :-) "Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det!" 1. Joh 3,1
Legg inn en kommentar