tirsdag 10. mars 2009

Besøk til Hazabestammen

Har du sett ”Gudene må være gale”, filmen der dei bruke klikkespråk? For ei stund siden fekk me vær med ned i Rift Valley på besøk til ein familie i Hazabestammen. Dei bur peimitivt og leve av å jakta. Kjøreturen va fantastisk, me fekk sjå det virkelige Afrika der turistane ikkje får komma. Frodig skog og enorme sletter med et fantastisk lys, inntrykkå kan ikkje festast på film! (eller minnekort;)

Familien me besøkte va veldig gjestfrie og viste oss hytta si og kordan dei lagde flammer uten fyrstikker (eg ska øva meg te neste speidarleir!) Dei kan alt om naturen og området rundt seg og vett kordan dei ska skaffa seg mat og vatn fra naturen, og e gode på jakt! Når me va der kom dei med baobabfrukt

Ryktet gjekk fort om kvitingane som kom i bil, og mange kom til etter kvart for å hilsa på. Mama Kari, kona til avdøde Dr. Olsen som har bygd opp Haydom va med, og me fekk nok ein ekstra god velkomst pga henna. Olsen sitt arbeid på Haydom e velkjent og respektert vidt utover slettene rundt Haydom. Me hadde med oss mais, olja og ein kniv te dei.

Ei av jentene spurte meg om hu kunne få såpa, der sto eg med sjampo- og balsamvaska hår med skum i, dusjsåpa, bodylotion og deodorant på kroppen, livredd for å lukta vondt, og måtte sei nei, det hadde eg dessverre ikkje. Eg følte meg ganske dum då.

Turen ned i dalen va ikkje bare spektakulær og veldig vakker, den va og ganske bumpy, det føltes som å kjøra rett ned et tørt elveleie. Eg som blir bilsjuk på turen mellom Ikea og Danmarksplass blei hvertfall bilsjuk nå! Men så fekk me et stopp midt på den nydelige slettå nede i Rift Valley. Ubeskrivelig fint!
1: Mama Kari blei med oss på tur, veldig kjekt med nåken som e godt kjekt i omådet, og godt kjent av folkå som bur her nede i dalen!
2: Lyset på slettå nede i dalen va heilt fantastisk, må opplevast!
3: Ingrid, Svein og Lars (tv-team) kose seg,
4: mens eg e BILSJUK! Lettare redusert her...

Bilen måtte undersøkast, spennande greier! Søte Hadzabeungar!

Eg misunne dei ikkje å bu i sånne hytter når det regne som verst! Regnet i Bergen kan ikkje måla seg med regnskurane som komme her! Fantastisk gjestfrie folk som tok i mot oss og viste oss kordan dei levde. Spennande å sjå kordan dei lagde ild uten fyrstikker!

1 kommentar:

Anonym sa...

Ååå så kjekt å følga med på bloggen Irene, savne dokk skikkeligt her i Fjøsangerveien nå!

Eg foreslår "Gudene må være gale" filmkveld når dokk e tebake:)